Militant kopist
Fildeling, politikk, marx, politikerhets.

jun
11
Rick Falkvinge og PP

Rick Falkvinge og PP

Det er en lykkens dag for oss pirater. I kveld, søndag kveld, var det valg til Europaparlamentet i Europa. Ikke i Norge, heldigvis. Litt over 40% av svenskene stemte inn sine representanter til parlamentet. Det ganske unge Piratpartiet fikk 7,1% av stemmene, og kommer altså inn i EU-parlamentet!

Det må da være et godt signal til de politiske lederne om at deres angrep på personvernet og det frie internett har gått for langt.

Samtidig viser det lave deltakertallet for valget at folk ikke er fornøyde med hvordan EU-systemet fungerer, og sikkert heller ikke sine politikere.

Personlig regner jeg meg som en pirat, eh i betydelsen av at jeg er fildeler, bevandret på TPB og støtter opp om fri fildeling. Men det kommer sikkert ikke som noen stor overraskelse for de fleste som leser dette…

Dog skuffende at forfatteren og sosialisten Jan Guillou har gått så sterkt imot piratpartiet og fildelerne før valget. Jeg antar det har sammenheng med at han fremdeles sitter med skrivemaskin og ikke aner hvordan han bruker en PC. Samt at han selv eier et forlag. Kjøpt og betalt som vi sier her i Norge.

Piratpartiet be sailin’ th’ Seven Seas! And there’s nothin’ ol’ matey Guillou can do ’bout it! Ahoy!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

(mer...)

mai
13

I det siste har det vært endel liv på Twitter-hashen #krevsvar om rettssaken rundt Max Manus-fildeleren. Personvernet har plutselig blitt arkivert!

Post- og Teletilsynet har nemlig gitt private aktører (les: advoktatfirmaet Simonsen, som arbeider for filmindustrien) tillatelse til å drive privat piratjakt for så å få utlevert personinfo bak en IP-adresse de mistenker, slik at de kan kjøre rettssak mot enkeltbrukere. Dette er en skummel utvikling, hvor bransjen selv får lov til å drive politiarbeid, overvåkning, hente ut personlig info. Hvor ble personvernet av?

Venstres Trine Skei Grande var først ute med en uttalelse om å kreve debatt om digitale rettigheter, og at Venstre er imot at andre enn politiet skal ha rett til å kreve slike opplysninger. Rødt fulgte opp med “Et angrep på personvernet”- et brev til regjeringen hvor Rødt krever at Post- og teletilsynets avgjørelse overstyres, og at vi får tilbake personvernet vårt.

Men hvor er alle de andre partiene og politikerne? Tør de ikke mene noe, i frykt for å gå imot industrien? Skjønner de ikke saken? Sånn går det når politiker-standen domineres av den eldre garde som har mer enn nok med å bruke Kvasir. Og imens bygger industrien politistaten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

(mer...)

mai
13

Svenskene bak fildelings-nettstedet The Pirate Bay (TPB) ble for ikke lenge siden dømt til ett års fengsel og må betale 30 millioner i oppreisning. Selv om de anker saken og langtifra ser dette som en endelig dom, er dette først og fremst en symbolsk dom som viser hvor mektig distribusjons-industrien har blitt.

I denne sammenhengen har det blusset opp til en heftig debatt om fildeling. Piratpartiet i Sverige fikk 3000 nye medlemmer på syv timer etter at dommen ble kjent. Med tanke på hvor utbredt bruken av fildelings-teknologi er, kan man tenke seg at TPB har massiv støtte blant det svenske folket, særlig blant de unge som bruker teknologien mest. På den andre siden står industrien, og visse overbeviste musikere og kulturprodusenter, som mener fildeling går utover deres levebrød.

 

Hvorfor luft er gratis

Den enorme utviklingen av fildelingstjenester kan ikke sies å være en endring i selve produksjonsmåten, selv om dette kan komme som en indirekte konsekvens. Det er først og fremst en endring i måten vi distribuerer kultur på. Et viktig prinsipp når det gjelder distribusjon og fordeling av goder i et kapitalistisk samfunn, er knapphet på goder. Det er en grunn til at mat koster penger, mens luft er gratis. Når noe varer evig, faller markedsfunksjonene sammen. Det som dermed er så revolusjonerende med den teknologiske utviklinga og fremveksten av p2p-fildeling, er at selve distribusjonen blir mer eller mindre kostnadsfri. Istedetfor å produsere CD-plater som må distribueres og markedsføres for store kostnader, kan dette nå skje over internett – hvor det ikke koster mer å distribuere 1 cd enn 1 million cder.

Dette åpner for en ny, kollektivistisk tankegang, hva gjelder kulturdistribusjon. Istedetfor at markedet tar seg av hvem som får hva (etter størrelsen på lommeboka-prinsippet), er det nå fritt fram for alle å dele som de vil etter evne, og laste ned filer etter behov, gjennom fildelingsnettverk.

 

“War on pirates”

Industrien, anledet av Hollywood, har erklært krig. Denne gangen er det ikke “War on terror”, denne gangen er det “War on pirates”. En kan si at de har gått til krig mot selve utviklinga. Hvorfor gjør de dette? Fordi de er grådige? Onde? Nei, det er en logisk konsekvens av at industrien blir overflødiggjort av utviklinga i seg selv, det er dermed i pur desperasjon. Overlevelses-instinkt. Mens alle andre potensielt kan tjene på utviklinga, sitter industrien igjen med svarteper, og fokuserer heller på gigantiske propaganda-kampanjer, søksmål og innføring av lover for å overvåke og forfølge enkeltbrukere – ikke fordi dette hjelper i seg selv, men med den forhåpningen at man ved å opprette en semi-politistat med full kontroll og oversikt, skal kunne skremme brukerne fra å benytte seg av den nye teknologien.

Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen forsvarer industrien, fordi han tror den representerer kulturprodusentenes interesser, og fordi han har en naiv overbevisning om at de ved å saksøke TPB går etter bakmennene. Slik er det selvsagt ikke, TPB er kun første skritt på veien mot politistaten – fordi svenskene bak TPB ikke har penger eller ressurser til å leie inn dyre advokater. Nylig har Post- og teletilsynet i Norge vedtatt en lovendring som fratar nettleverandørene deres taushetsplikt, og påbyr de å røpe enkeltkunders identitet, om tingretten mener det fins grunn til mistanke. Advokatfirmaet Simonsen, på oppdrag fra industrien, har drevet fram denne lovendringen, og har i tillegg konsesjon til å drive piratjakt. Dermed vil de bruke denne lovendringen til å forfølge enkeltbrukere, få personlig informasjon om de, og saksøke de.

Det er vanskelig å tenke seg at dette er noe flertallet av artistene ønsker å være del av, likevel står industrien i bakgrunnen og dytter de foran seg. De har nemlig blitt fortalt at for å beholde sitt levebrød, må de støtte industriens kamp mot vindmøllene. Slik er det selvsagt ikke i virkelighetens verden, derfor har også enkelte artister, som f.eksGatas Parlament, gått inn i debatten på fildelernes side. Ikke fordi de ønsker å undergrave sine egne rettigheter, men fordi de ikke ønsker å bekjempe sine egne fans, den teknologiske utviklinga og dens muligheter.

 

Men hva er løsningen da?

Vi står ovenfor flere alternativer til hvordan vi faktisk skal sikre kulturprodusentenes levekår. Det kan baseres på inntekter fra konserter og andre alternative inntektskilder, eller det kan være kommersielle kompenseringssystemer á la iTunes og Spotify. Det som er mest spennende her er kanskje Spotify sin abonnements-tjeneste, hvor brukeren får fri tilgang til all musikken ved å betale en liten sum i måneden. Dette er dog problematisk fordi (a) man har ikke tilgang til å dele musikken videre, (b) når det også fins et gratis alternativ er det mange som velger dette istedet.

Kollektivistisk kompenseringssystem er et begrep som kan få enhver sosialist til å sikle. Dette innebærer at man betaler en felles avgift, enten over skatteseddelen, som en bredbåndsavgift eller lignende. Disse inntektene fordeles så på kulturprodusentene, mens produktene blir gjort fritt tilgjengelig for brukerne. Med andre ord et slags altomfattende bibliotek. Utfordringene ligger i hvem som skal få hvilken kompensasjon.

Man kan også kombinere slike alternativer med borgerlønn. Ved å sikre at alle kulturprodusenter er sikret en basislønn fra staten, kan kulturprodusentene i tillegg basere seg på ekstrainntekter på toppen av dette, uten å være redd for å miste levebrødet sitt. Kanskje kan dette også føre til større bredde i utvalget og mer eksperimentering, når man ikke er avhengig av å alltid tilnærme seg mainstream for å overleve.

Man må nok tenke kollektivistisk for å finne en realistisk løsning på denne konflikten, og man må prøve seg fram for å finne den beste løsningen. Industriens kamp mot brukerne og for et gjennom-kontrollert internett må stoppes, friheten må seire. Den store forfatteren Paulo Coelho sine ord er viktigere enn noengang før:

- Siden tidenes morgen har mennesket følt trangen til å dele alt fra mat til kunst. Deling er en del av den menneskelige natur. En person som ikke deler er ikke bare egoistisk, men bitter og ensom.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

(mer...)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00